Kognitiv utvikling kan defineres som dannelsen av tankeprosesser som starter fra barndommen til ungdomsårene til voksenlivet, som inkluderer språk, mentale bilder, tenkning, resonnering, husking, beslutningstaking og problemløsning. Både Jean Piaget og Lev Semionovich Vygotsky bidro betydelig til den kognitive utviklingskomponenten i psykologien. Måten barn lærer og vokser mentalt spiller en viktig rolle i deres læringsprosesser og evner. Foreldre og lærere gjør seg i stand til bedre å imøtekomme hvert barns unike behov ved å forstå utviklingen av kognitiv utvikling. En annen likhet mellom Piaget og Vygotsky er at de begge mente at grensene for kognitiv vekst ble innstiftet av samfunnspåvirkninger. Og det er her deres likheter slutter.
Piaget understreket at intelligens faktisk tilegnes basert på vår egen handling. Piaget insisterte på at når barn kontinuerlig kommuniserer med miljøet deres, vil de til slutt lære, han nevnte også at etter serie med utviklingslæring vil finne sted. Derfor påpekte Vygotsky at barn ved hjelp av symbolikk og historie vil lære pluss at han uttalte at før barnets utvikling allerede er læring mulig. Piaget trodde ikke på betydningen av innspill som kan skaffes fra miljøet, men Vygotsky var trygg på at barna anerkjenner innspillene fra miljøet.
Piagets kognitive utvikling teori har fire forskjellige faser. Sensormotoren er hans første fase; det er stadium som vanligvis skjer når barnet ble født til det fyller to år. Gjennom dette stadiet stoler spedbarn utelukkende på reflekser som å rote og suge for å nevne noen. Kunnskap oppnådd gjennom første fase er avhengig av fysiske aktiviteter til barn. Føroperasjonsfasen er den andre fasen som skjer når barnet fyller to år til syv år. Barn tror at alle vil tenke på samme måte som de gjør, de sies å være egosentriske. Den tredje fasen blir referert til som betong operasjonelt stadium som oppstår når barnet er syv til elleve år gammelt, her hvor barn kan føle noen forbedringer i deres tenkning.
Deres tenker blir mer logisk og mindre egosentrisk. Den siste fasen er identifisert som det formelle operasjonelle stadiet der de nå har evnen til å mestre abstrakt tenkning og bruk symboler i forhold så vel som evnen til å løse intrikate problemer. I motsetning til dette antok Vygotsky at det ikke er noen faser. Den første komponenten i hans teori omtales som den private talen eller det å snakke med seg selv. Vygotsky syntes at privat tale var viktig, siden den hjalp barn til å tenke på et spørsmål og ha en løsning eller konklusjon. Privat tale blir til slutt internalisert, men den forsvinner ikke helt. Det andre aspektet av Vygotskys kognitive teori er sonen for proksimal utvikling der dette er utviklingsnivået øyeblikkelig høyere enn hans nåværende nivå. Den siste komponenten i Vygotskys teori er stillaset som innebærer hjelp og oppmuntring som å gi råd eller forslag for å hjelpe barnet med å mestre et nytt konsept. Her inne er barn i stand til å utvikle sin egen vei mot en løsning og ved å løse problemer alene.
I motsetning til Piaget mente Vygotsky at utvikling ikke kan løsnes fra sosial kontekst mens barn kan skape kunnskap og lede deres utvikling. Han hevdet også at språk spiller en viktig rolle i kognitiv utvikling. Piaget så bare på språk som en vanlig milepæl i utviklingen.
SAMMENDRAG:
1. Piaget insisterte på at læring skjer etter utvikling mens Vygotsky påpekte at læring skjer før utvikling kan skje.
2. Piaget trodde ikke på betydningen av innspill som kan skaffes fra miljøet, men Vygotsky var trygg på at barna anerkjenner innspillene fra miljøet.
3. Piagets kognitive utviklingsteori har fire tydelige faser. Vygotsky antok at det ikke er noe sett med stadier i det hele tatt, men bare 3 komponenter.
4. Vygotsky mente at utvikling ikke kan skilles fra den sosiale konteksten i motsetning til Piaget.
5. Vygotsky hevdet at språk spiller en viktig rolle i kognitiv utvikling. Piaget så bare på språk som en vanlig milepæl i utviklingen.
